Krigsminner på Drag - en kilde til verdiskaping

Gjennom årets feltarbeid har vi registrert mange krigminner på Drag. Den sterke tyske tilstedeværelsen, det eksisterende lokale engasjementet og kulturminnenes beliggenhet (flere ligger bare noen minutters gange fra Árran, skole og sentrum) gjør at kulturminnene på Drag egner seg godt som kilde til verdiskaping. Gjennom vinteren vil vi konkretisere dette næmere.

Drag var et sentralt område for tyskerne under andre verdenskrig. Herfra hadde de kontroll over leia inn fjorden, men området var også viktig med tanke på bygging av jernbanen som skulle gå helt opp til Kirkenes, kjent som "Die Nordstrasse" (veien mot nord). Deler av jernbanen skulle gå gjennom Tysfjord, og Drag ble et viktig område i den sammenheng. Tyskerne satte opp ca 70 bygninger på Drag, og hadde flere fangeleire her. Så mange som 5000 soldater skal ha vært stasjonert i området
(Hveding 1955: 35-36). Vi finner enda mange spor i området etter tyskernes tilstedeværelse.

Militæranlegg

 

Tyskerne bygde et helt militæranlegg på Drag. Johan Hveding skriver at "... forsvaret av denne vakre og sentrale staden for området var det viktigaste for tyskarane. På haugane kring Drag sette dei opp 12 store kanonar til å verja lægret sitt med. I kring bygde dei ei mengd ammunisjonshus (lotyhus), betongkjellarar og bunkers..." (Hveding 1955:36). Dette anlegget er intakt og ligger på haugen like ved dagens bebyggelse. Det består blant annet av tunnel og flere bunkerser med forbindelse til hverandre i form av oppmurte ganger.

 

Anlegget er kjent blant lokalbefolkningen, og mange har lekt her som barn. Det ligger også mye skrot i bunkersene, sannsynligvis fra flere tiår tilbake. Det er stort behov for skjøtselstiltak i området, og gjennom prosjektet vil vi søke samarbeid med lokalmiljøet for å få ryddet opp. På grunn av beliggenheten (noen minutters gange fra sentrum, museum og skole) og anleggets historie egner det seg svært godt til formidlingstiltak. Dersom dette blir aktuelt, så vil det skje i samarbeid med lokalmiljø og etter avtale med grunneier (som er informert om vårt prosjekt).

 

Fra anlegget er det god utsikt mot fjorden.

 

Tunnel med flere innganger og rom.

 

 

 

 Bunkersene er forbundet med hverandre i form av oppmurte ganger.

 

 

Tysk bunkers på Hamnesodden på Drag, like i sjøkanten. Lokalhistoriker Sverre Nordås forteller. Det lokale engasjementet for krigsminner og krigshistorie er absolutt til stede, om må forvaltes godt i verdiskapingsprosjektet. Like bak ser vi såvidt Árran! 

 

 

Jernbane og fangeleire

 

På begge sider av Trangsundodden finner vi deler av jernbanen som de russiske krigsfangene bygde. Hveding skriver at "Bana vart stukken ut over smaleidet mellom vatna. Så gjekk ho over høgdene som ligg nordom vatna, og svinga ned frammed Dragsbukta til ho nådde fjellet mot Storvika. Gjennom fjellet skulle det vera tunnel." ( Hveding 1955:37). Smaleidet som Hveding beskriver er Trangsundodden. Bildet nedenfor viser jerbanen som strekker seg langs odden. Den er fortsatt intakt. Området benyttes i dag av hyttefolk og sti til hytter er anlagt på kulturminnet. Andre kjente spor etter jernbanen er tunnelpåslag i Storvika.

 

 

Jernbanen fortsetter på andre siden av Trangsundet, sees midt i bildet.

 

For å sikre nok arbeidskraft til vei- og jernbaneutbygging ble det anlagt polakkleir, tjekkerleir og tre russerleire på Drag. Ved krigens slutt var det ca 1000 russere, 285 polakker og 175 tsjekkere i disse leirene (Evjen 1998:272, Årbok for Tysfjord 1990:53). Forholdene i leirene var varierende, en av dem er beskrevet som en grusom leir. Så langt har vi ikke forsøkt å registrere kulturminner etter fangeleirene i området , men vi vet hvor de har ligget. Noen av leirene er borte, men en av leirene vises tydelig på et flyfoto fra 1963. Dette er kulturminner med mange vonde og vanskelige historier knyttet til seg, men de er en del av vår historie og det bør være rom for å fokusere også på den vonde historien.

 

Lagerbygninger

 

Tyskerne satte opp 11 store lagerbygninger på Drag, for blant annet vaskemidler, hermetikk, brennevin, klær, sengetøy, uniformer og telt (Årbok for Tysfjord 1990:46). Lagrene skal ha inneholdt varer for flere år frem i tid (Hveding 1955:36). I dag finnes bare noen av grunnmurene igjen.

Lagerbygningene har vært forbundet med en grusvei, denne er intakt og i bruk fremdeles.

 Grunnmuren etter det som skal ha vært lager for hermetikk

 

 

 Veien må også betraktes som et krigsminne.

 

I tillegg til kulturminnene ovenfor finnes det flere kulturminner som ikke er nevnt. Flestparten av de bygningene som ble satt opp av tyskerene ble revet etter krigen. I dag står bare en av bygningene igjen, det såkalte Blokkhuset, bolig for den tyske kommandanten.

 

 

 Litteratur:

 

Hveding, Johan, 1955. Tysfjord under krigen 1940-45. Tysfjord Formannskap.

Årbok for Tysfjord, Årgang 8 - 1990. Tysfjord Lokalhistorielag.

Evjen, Bjørg. 1998. Et sammensatt fellesskap. Tysfjord kommune 1869-1950. Tysfjord kommune.