En dramatisk hendelse i Musken

Da har vi publisert vår første digitale fortelling på Digitalt fortalt. Vi har valgt fortellingen om en dramatisk hendelse som utspant seg i mars 1945, i den samiske bygda Musken i Hellemofjorden i Nordland.

Inga har delt sin historie med oss. Foto: Oddmund Andersen, Árran

Fortellingen er basert på intervju med Inga. Hun var på skolen i Musken, da hun fikk beskjed om å dra hjem for å pakke tingene. En båt skulle hente alle samene. Dere kan høre hele fortellingen her.

Flere fortellinger kommer, så følg med på bloggen.

Vi satser på digital formidling!

Gjennom dette prosjektet og grenselosprosjektet så har vi samlet inn mange fortellinger som vi fremover vil tilgjengeliggjøre digitalt, fortrinnsvis på nettstedet Digitalt fortalt. Dette er "et nettsted med personlige fortellinger fra kulturinstitusjoner og privatpersoner. Fortellingene er knyttet til kulturarv. Målet er å vise bredden av temaer, fortalt av et stort mangfold av fortellere" (http://digitaltfortalt.no/info/about). Nettstedet har over 3000 fortellinger knyttet til kulturarv, fortellinger som er både er annerledes, engasjerende og morsomme. Så følg med, om noen få dager lanserer vi vår første digitale fortelling nettopp her! Den (og andre vi produserer) vil også finnes i vår blogg og på YouTube.

Det kommer dramatiske, spennende og engasjerende digitale fortellinger, blant annet fra hendelsene i Hellemobotn i krigsårene. Foto: Oddmund Andersen, Árran.

Vi ønsker også å spre kunnskapen om digital historiefortelling / formidling, og kommer til å arrangere kurs i løpet av våren 2014. Målet er at flere skal publisere digitale historier. Kurset vil ha fokus på historier fra krigen i Nord-Salten. Følg med på bloggen, mer informasjon og påmelding kommer på nyåret.

Befaring på Mohågen en vinterdag i desember - kimen til et spennende samarbeidsprosjekt

Når man jobber i et prosjekt og ting skal skje innenfor en bestemt tidsperiode, da må man utnytte tiden effektivt. Forrige torsdag var det derfor duket for fellesbefaring på Mohågen på Drag, tross mørketid og en viss mengde med snø. På Mohågen ligger et tysk militæranlegg fra krigen, anlegget er spennende og interessant, og det har en beliggenhet som gjør at det egner seg svært godt for formidling. Det ligger i umiddelbar nærhet til sentrum, museum og skole. Les mer om Mohågen her.

 

Med på befaringen var Lis-Mari Hjortfors (museumsleder og etnolog) fra Árran, Oddmund Andersen (seniorforsker og arkeolog) fra Árran, Arne Håkon Thomassen (seniorrådgiver og arkeolog) fra Sametinget, Martinius Hauglid (arkeolog) fra Nordland fylkeskommune, Ingar Kuoljok (representant for familien Kuoljok) og undertegnede (prosjektleder og arkeolog).

 

Bildetekst: Arne Håkon Thomassen, Ingar Kuoljok, Oddmund Andersen og Martinius Hauglid i diskusjon. Her på taket til en bunkers med åpning for mitraljøse.

Bakgrunnen for befaringen er at verdiskapingsprosjektet ønsker å få til et samarbeid med familien Kuoljok, med Mikkel Amma Kuoljok i spissen. De har, sammen med flere lokale ungdommer, lagt ned en stor innsats for å rydde opp i en mengde søppel som har samlet seg i anlegget i løpet av flere tiår. Enda gjenstår mye, og nå ønsker vi å gå sammen om en stor fellesdugnad i mai 2014, og sammen legge planer for dokumentasjon, skjøtsel og formidling av dette viktige og spennende området. Anlegget har allerede fra krigens dager blir brukt til lek, og planen er å legge til rette for dette igjen, en idé som er utviklet av Mikkel Amma Kuoljok. Det blir et spennende prosjekt, som skal kombinere bruk, bevaring og formidling. Mer informasjon om dette vil komme etter hvert.

Bildetekst: Ingar Kuoljok forteller om den innsatsen som er gjort  for å rydde opp i området.

 

Restaurering av tysk vaktbu på Hellemofjellet

I 2014 skal vi restaurere en tysk vaktbu på Hellemofjellet. Den ligger mellom Kanonen og Steinbrua, ikke så langt fra leden, og vil være en viktig del av kulturminneløypa. Den tyske vaktstyrken etablerte seg i Hellemobotn i 1943, og vaktbua er en av flere vi finner i området. Den ligger på en liten hylle, med svært god oversikt over området. Samtidig ligger den inntil en bergvegg, slik at den er vanskelig å se på avstand.

Det ser ut til at vi vil gjennomføre restaureringen som et kurs, ledet av Haakon Aase, som er håndverker med tørrmuring som spesialfelt. Planen er at restaureringen skal gjennomføres tidlig i august. Vi kommer tilbake med mer informasjon om kurset til våren. Det vil bli et interessant og lærerikt prosjekt!

 

 Utsikt ned mot Kanonen / Hellemobotn, tatt fra vaktbua.

 

Måskåsjgammen - et samisk kulturminne med en viktig plass i historien om flyktningetrafikken

I skrivende stund jobber vi med kulturminneløypa som skal strekke seg fra Hellemobotn til svenskegrensa, langs den eksisterende vandringsleden. Som tidligere nevnt så skal vi tilrettelegge krigsminnene i dette området, slik at de blir en del av leden mot Sverige.Vårt hovedfokus er på norsk side, men også på andre siden av grensa finnes kulturminner med stort formidlingspotensial.

Like ved grensa, ca 6 km inn i Sverige, ligger Måskåsjgammen (på svensk kalt Rautokåtan). Gammen er en del av et samisk kulturlandskap. Den ble satt opp av reinsamene fra Sirkas sameby i 1942, og er senere også brukt som jaktgamme for den samiske befolkningen i Hellemofjorden. Gammen kom til å bli svært viktig for flyktningetrafikken i området, ettersom de fleste flyktningene ble loset hit. Det finnes mange fortellinger der Måskåsjgammen har en sentral plass.

 



Gammen er et viktig kulturminne med stor verneverdi. Dessverre er den i dårlig forfatning, og restaurering er nødvendig om den ikke skal gå tapt. Vi håper å få til et samarbeid med aktørne på svensk side, slik at gammen kan bevares for ettertiden.

Kilder:  
Intervju Mikal Urheim 2013

Foto:
Oddmund Andersen, Árran lulesamisk senter

Miniutstilling om krigsminner på Árran lulesamisk senter

I anledning at Árran har fått finansiert prosjektet "Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet" har vi lagd en miniutstilling om krigsminner.

I utstillingen fokuserer vi på fluktrutene fra Tysfjord til Sverige, på losvirksomheten og sporene etter tysk tilstedeværelse i regionen. En minnemedalje som ble gitt grenselosene i forbindelse med Kongen og Dronningens signingsferd i Nord-Norge i 1992 er også utstilt.

Museet har åpent fra kl 0800-1530 alle hverdager hvis du ønsker å se utstillingen. Velkommen! Mer informasjon om Árran og det som skjer på senteret finner du her.

Krigsminner på Drag - en kilde til verdiskaping

Gjennom årets feltarbeid har vi registrert mange krigminner på Drag. Den sterke tyske tilstedeværelsen, det eksisterende lokale engasjementet og kulturminnenes beliggenhet (flere ligger bare noen minutters gange fra Árran, skole og sentrum) gjør at kulturminnene på Drag egner seg godt som kilde til verdiskaping. Gjennom vinteren vil vi konkretisere dette næmere.

Drag var et sentralt område for tyskerne under andre verdenskrig. Herfra hadde de kontroll over leia inn fjorden, men området var også viktig med tanke på bygging av jernbanen som skulle gå helt opp til Kirkenes, kjent som "Die Nordstrasse" (veien mot nord). Deler av jernbanen skulle gå gjennom Tysfjord, og Drag ble et viktig område i den sammenheng. Tyskerne satte opp ca 70 bygninger på Drag, og hadde flere fangeleire her. Så mange som 5000 soldater skal ha vært stasjonert i området
(Hveding 1955: 35-36). Vi finner enda mange spor i området etter tyskernes tilstedeværelse.

Militæranlegg

 

Tyskerne bygde et helt militæranlegg på Drag. Johan Hveding skriver at "... forsvaret av denne vakre og sentrale staden for området var det viktigaste for tyskarane. På haugane kring Drag sette dei opp 12 store kanonar til å verja lægret sitt med. I kring bygde dei ei mengd ammunisjonshus (lotyhus), betongkjellarar og bunkers..." (Hveding 1955:36). Dette anlegget er intakt og ligger på haugen like ved dagens bebyggelse. Det består blant annet av tunnel og flere bunkerser med forbindelse til hverandre i form av oppmurte ganger.

 

Anlegget er kjent blant lokalbefolkningen, og mange har lekt her som barn. Det ligger også mye skrot i bunkersene, sannsynligvis fra flere tiår tilbake. Det er stort behov for skjøtselstiltak i området, og gjennom prosjektet vil vi søke samarbeid med lokalmiljøet for å få ryddet opp. På grunn av beliggenheten (noen minutters gange fra sentrum, museum og skole) og anleggets historie egner det seg svært godt til formidlingstiltak. Dersom dette blir aktuelt, så vil det skje i samarbeid med lokalmiljø og etter avtale med grunneier (som er informert om vårt prosjekt).

 

Fra anlegget er det god utsikt mot fjorden.

 

Tunnel med flere innganger og rom.

 

 

 

 Bunkersene er forbundet med hverandre i form av oppmurte ganger.

 

 

Tysk bunkers på Hamnesodden på Drag, like i sjøkanten. Lokalhistoriker Sverre Nordås forteller. Det lokale engasjementet for krigsminner og krigshistorie er absolutt til stede, om må forvaltes godt i verdiskapingsprosjektet. Like bak ser vi såvidt Árran! 

 

 

Jernbane og fangeleire

 

På begge sider av Trangsundodden finner vi deler av jernbanen som de russiske krigsfangene bygde. Hveding skriver at "Bana vart stukken ut over smaleidet mellom vatna. Så gjekk ho over høgdene som ligg nordom vatna, og svinga ned frammed Dragsbukta til ho nådde fjellet mot Storvika. Gjennom fjellet skulle det vera tunnel." ( Hveding 1955:37). Smaleidet som Hveding beskriver er Trangsundodden. Bildet nedenfor viser jerbanen som strekker seg langs odden. Den er fortsatt intakt. Området benyttes i dag av hyttefolk og sti til hytter er anlagt på kulturminnet. Andre kjente spor etter jernbanen er tunnelpåslag i Storvika.

 

 

Jernbanen fortsetter på andre siden av Trangsundet, sees midt i bildet.

 

For å sikre nok arbeidskraft til vei- og jernbaneutbygging ble det anlagt polakkleir, tjekkerleir og tre russerleire på Drag. Ved krigens slutt var det ca 1000 russere, 285 polakker og 175 tsjekkere i disse leirene (Evjen 1998:272, Årbok for Tysfjord 1990:53). Forholdene i leirene var varierende, en av dem er beskrevet som en grusom leir. Så langt har vi ikke forsøkt å registrere kulturminner etter fangeleirene i området , men vi vet hvor de har ligget. Noen av leirene er borte, men en av leirene vises tydelig på et flyfoto fra 1963. Dette er kulturminner med mange vonde og vanskelige historier knyttet til seg, men de er en del av vår historie og det bør være rom for å fokusere også på den vonde historien.

 

Lagerbygninger

 

Tyskerne satte opp 11 store lagerbygninger på Drag, for blant annet vaskemidler, hermetikk, brennevin, klær, sengetøy, uniformer og telt (Årbok for Tysfjord 1990:46). Lagrene skal ha inneholdt varer for flere år frem i tid (Hveding 1955:36). I dag finnes bare noen av grunnmurene igjen.

Lagerbygningene har vært forbundet med en grusvei, denne er intakt og i bruk fremdeles.

 Grunnmuren etter det som skal ha vært lager for hermetikk

 

 

 Veien må også betraktes som et krigsminne.

 

I tillegg til kulturminnene ovenfor finnes det flere kulturminner som ikke er nevnt. Flestparten av de bygningene som ble satt opp av tyskerene ble revet etter krigen. I dag står bare en av bygningene igjen, det såkalte Blokkhuset, bolig for den tyske kommandanten.

 

 

 Litteratur:

 

Hveding, Johan, 1955. Tysfjord under krigen 1940-45. Tysfjord Formannskap.

Årbok for Tysfjord, Årgang 8 - 1990. Tysfjord Lokalhistorielag.

Evjen, Bjørg. 1998. Et sammensatt fellesskap. Tysfjord kommune 1869-1950. Tysfjord kommune.

Velkommen til bloggen om Krigsminner i Nord-Salten!

Litt informasjon om prosjektet

Prosjektet "Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet" startet opp sommeren 2013 (avsluttes i 2015), og er finansiert av Riksantikvaren, Nordland fylkeskommune og Sametinget. Linda van der Spa (undertegnede) ble ansatt som prosjektleder i september 2013, og det er etablert en referansegruppe bestående av representanter fra Árran, Sametinget, Nordland fylkeskommune og Hellemobotn grunneierlag som skal bistå i prosjektperioden.

Gjennom prosjektet vil vi fokusere på landskapets kulturverdi som grunnlag for verdiskaping, og vil søke samarbeid med både lokale aktører og reiseliv for å få til dette. Vi skal registrere og restaurere krigsminner, gjennomføre skjøtselstiltak og utvikle en kulturminneløype for å nevne noe. Dette skal gjøres langs fluktruta fra Hellemobotn til Sverige, men også i andre deler av Nord-Salten.


Hvorfor krigsminner?

Krigsminnene har ikke et automatisk vern, og flere er også lokalisert i såkalte "pressområder", dette gjør at de er særlig utsatte. Vi mener at vi gjennom å sette søkelyset på krigsminner vil øke bevisstheten om at dette er kulturminner med stor verneverdi. Slik vil vi gjennom prosjektet bidra til ivaretakelse av krigsminnene.

Krigsminnene er en del av vår historie på godt og vondt. Sporene etter de russiske fangeleirene vitner om mennesker i en veldig vanskelig situasjon, vi vet at det lokalt finnes mange fortellinger som kan belyse disse krigsminnene og det de har å fortelle. Vanskelige og samtidig viktige historier. De tyske vaktbuene ligger forholdsvis tett langs flyktningeruta fra Hellemobotn og inn til Sverige, her finner vi også spor etter de tyske leirene. Gjennom krigsminnene vil vi belyse grenselosvirksomheten der den faktisk utspant seg. Gjennom å gå i dette landskapet, ved å se den strategiske plasseringen av leirene, så får man oppleve historien på en unik måte. Samtidig øker respekten for de grenselosene som satte livet på spill for å føre andre inn i friheten.

Bildet over: Delvis nedrast tysk vaktbu på Hellemofjellet i Tysfjord. En slik planlegger vi å restaurere og gjøre til en del av en planlagt kulturminneløype.

Vi håper prosjektet vil engasjere og inspirere lag, foreninger, museer, lokalbefolkning, skoleklasser og mange andre til å sette fokuset på en viktig del av vår kulturarv.

 

Hva har vi gjort så langt?

Vi har gjennomført kulturminneregistreringer langs flyktningeruta fra Hellemobotn og inn til Sverige, samt langs E6 i Tysfjord og Hamarøy og i området rundt Drag. Vi har også gjennomført en oversiktsbefaring med helikopter i Hellemofjorden med omkringliggende områder. Dette har gitt oss en god oversikt over hva som finnes av krigsminner i området. De registrerte krigsminnene vil danne grunnlag for det videre arbeidet. Vi har registrert en rekke ulike krigsminner: kulturminner knyttet til tysk vakthold Hellemobotn-Sverige (tufter etter telt, vaktbuer og skytterstillinger blant annet), militæranlegg på Drag, en rekke fangeleire og deler av jernbaneanlegget som russiske krigsfanger bygde, for å nevne noe. Vi vil presentere registreringene etterhvert. Det finnes enda mye som ikke er registrert.

Bildet over: På Hamnesodden på Drag i Tysfjord finner vi spor etter tysk vakthold, blant annet en større bunkers. Herfra kunne man vokte leia inn Hellemofjorden godt.