tirsdag 4. mars 2014

Kulturminneplan for Tysfjord kommune - et samarbeidsprosjekt med mange muligheter!

Árran er i ferd med å etablere samarbeid med Tysfjord kommune for å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (kulturminneplan). Kommunen har søkt Sametinget, Riksantikvaren og Kulturrådet om midler til å sette i gang arbeidet. Et positivt samarbeid som kan bidra til bedre synliggjøring og vern av kommunens mange krigsminner (og selvsagt også andre kulturminner).

 Rørvik Gård. Foto: Bjarne Eriksen. © Nordland Fylkeskommune.

Tysfjord kommune er rik på kulturminner, og har en lang, interessant og mangfoldig historie. I Askeladden (den nasjonale databasen for kuturminner) er det registrert 688 enkeltminner fordelt på 244 lokaliteter i kommunen. Kulturminnene er registrert innenfor store deler av kommunens arealer, fra indre til ytre fjordstrøk, fra fjord til fjell, og innenfor ulike tidsperioder fra steinalderen frem til nyere tid. Gjennom planen skal et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer ivaretas, og utgangspunktet er vern gjennom bruk. Også den immaterielle kulturarven skal inkluderes i planen. Hvis du lurer på hvilke kulturminner som finnes i Tysfjord, så kan gjøre et søk i Kulturminnesøk, som gir deg oversikt over kulturminner i Norge.

 Andersgjerdet, et samisk kulturminne. Foto: Lis-Mari Hjortfors, Árran

Tysfjord er og har i uminnelige tider vært et samisk bruks- og bosettingsområde, dette gjenspeiles i kulturminneregistreringene, spesielt registreringene som er gjennomført de senere år. Flere norrøne kulturminner er også registrert, først og fremst i ytre deler av fjorden. I tillegg til dette, så har kommunen flere kulturminner og -miljø fra nyere tid. Eksempelvis kulturminner knyttet til industristedet Kjøpsvik med etableringen av sementfabrikken Norcem og kulturminner fra gruvevirksomhet i ulike deler av kommunen. Flere verneverdige bygninger må også trekkes frem, 3 av disse har Árran restaurert de siste årene. Gjennom verdiskapingsprosjektet «Krigsminner i Nord-Salten...» er det også registrert en rekke kulturminner fra andre verdenskrig. Av spesielt verdifulle kulturminner kan nevnes Dyreberget på Leiknes, som kan sies å ha internasjonal verdi, og Rørvik gård, et gårdsanlegg som ble fredet av Riksantikvaren i 2011.

 Dyreberget på Leiknes. Foto: Tysfjord kommune
Det planlegges innsamling og dokumentasjon av kulturminner og muntlige tradisjoner til sommeren, et arbeid som skal resultere i en fagrapport som vil danne grunnlag for kulturminneplanen. Kommunen har også søkt Kulturrådet om støtte til et delprosjekt som vil gi lokale skoleungdommer muligheten til å delta i feltarbeidet, er prosjekt som vil ha stor betydning for utvikling av planen. Barn og unge er en viktig målgruppe, og kommunen ønsker å skape engasjement for kulturarven blant dem, noe som best kan skje gjennom aktiv deltagelse. Det vil også formidles i en egen kulturminneblogg, på facebook og på nettstedet Digitalt fortalt.

Kulturminneplanen vil bidra til at kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap brukes som en positiv ressurs i lokalsamfunnet, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping,  Kulturminner og -miljø kan bidra til økt kulturforståelse, økt kunnskapsnivå, bedre trivsel, i større grad å gjøre kulturminner til en del av vår historie og identitet, å skape møteplasser i lokalsamfunnet og sist med ikke minst bidra til næringsutvikling. Planen skal bidra også til bedre vern av kommunens kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminneplanen vil i et slikt perspektiv være med på å sikre gode levevilkår og god livskvalitet i Tysfjord kommune.

Árran vil stå for en faglige delen av prosjektet, som inkluderer kulturminneregistreringer og utarbeidelse av fagrapport. Samarbeidet er avhengig av at prosjektet fullfinansieres.

mandag 3. mars 2014

Bokanbefaling: "Ein tysk soldats dagbok frå krigen i Nord-Norge"

Denne boka kan vi virkelig anbefale! Den tyske feltpresten Martin Johannes Hennig ble i en alder av 42 år sendt til Nord-Norge for å være fangevokter for de russiske krigsfangene som arbeidet på Nordlandsbanen. "Ein tysk soldats dagbok frå krigen i Nord-Norge" er basert på dagboka og brev han skrev til kona og barna hjemme i Tyskland, og er illustrert med fotografier som Hennig selv tok mens han var i området. Redigert av krigshistoriker Berit Nøkleby, utgitt av Samlaget i 2009.



Omtale på baksiden av boka:

"Tyskaren Johannes Martin Hennig var stasjonert i Nord-Norge frå våren 1944 til hausten 1945. Som prest slapp han frontteneste, men blei sett til å vere fangevaktar for dei russiske krigsfangane på Nordlandsbanen. Hennig var stasjonert ved leirar i området Bodø–Fauske og Narvik, og skreiv heile tida dagbok og brev til kona og barna.

Han fortel om dramatiske hendingar som flukt frå fangeleiren og tilbaketrekkinga frå Finnmark. Men først og fremst er notata ein personleg rapport frå krigskvardagen: det venskaplege forholdet til dei russiske krigsfangane, den daglege triksinga for å overleve, den praktiske kontakten med bygdefolket, bekymringa for familien heime i det utbomba Tyskland.

Gjennom Hennigs refleksjonar får vi eit unikt innblikk i korleis ein tysk menig opplevde krigen. Som representant for "herrefolket" såg han ned på russarane, samstundes som han hadde moralske kvalar overfor den tyske framferda. Ikkje minst gir notata eit spennande bilde av månadene etter frigeringa, der situasjonen var kaotisk og tidlegare vener plutseleg blei fiendar." (Kilde: Samlaget).

onsdag 26. februar 2014

World War II Heritage - studietur til Nederland

Denne uka reiser vi på studietur til Nederland for å lære mer om prosjektet "World War II Heritage", som er et grenseoverskridende EU-prosjekt med 10 ulike institusjoner involvert (les mer om samarbeidspartnerne her).

Gun at the Raversijde domain (Foto: WW2 Heritage)
 
WW2 Heritage-prosjektet har fokus på innsamling, dokumentasjon og formidling krigsminner og krigshistorie knyttet til andre verdenskrig. Innsamling av tradisjonsmateriale i form av intervju av tidsvitner og registrering av krigsminner står sentralt. Disse aktivitetene legger grunnlaget for å tilgjengeliggjøre kulturminner og krigshistorie for allmennheten. Prosjektet skal også utarbeide informasjonshefter til turister, og skal utvikle utdanningsprogrammer til skolebruk og nettundervisning. En annen sentral del av prosjektet er verdiskaping rettet mot turisme, gjennom å utvikle et nettverk av WWII Heritage-steder og markedsføre disse som turistmål. Interaktiv formidling står sentralt, som utvikling av apper som kan benyttes av turister. Dette er bare et kort og generelt sammendrag av aktivitetene i prosjektet, les mer om alle aktivitetene her.

Park Toorenvliedt in Middelburg (Foto: WW2 Heritage)

WW2-prosjektet har mange av de samme aktivitetene og målene som "Krigsminner i Nord-Salten...", og vi ser et stort læringspotensiale i å delta på denne studieturen. Det skal også bli interessant å få muligheten til å se krigsminner og krigshistorie i et litt større perspektiv. Vi ser også viktigheten av å etablere nettverk utover landegrensene, noe som vil komme oss til nytte senere i prosjektet.

Vi reiser sammen med andre prosjekter fra Norge som arbeider med verdiskaping med utgangspunkt i krigsminner og krigshistorie, deriblant Vest-Agder fylkeskommunes verdiskapingsprosjekt "Festung Lista" og Troms fylkeskommunes verdiskapingsprosjekt "Krigsminnelandskap Troms 1940-1995".

Vi kommer tilbake med reisebrev og bilder etter hjemkomsten, slik at også dere skal få et innblikk i hva vi har sett og lært og hva som kom ut av turen.





 

 

torsdag 20. februar 2014

Ønsker å fylle krigshistoriens sorte hull - artikkel i dagens Ságat

Fin artikkel i dagens Ságat (Foto og tekst: Beate Heide) om Mikkel Amma Kuoljok som deltok på kurset i digitale fortellinger på Árran sist uke sammen med mamma Anna Kuoljok og pappa Ingar Nicolaisen Kuoljok. En aktiv familie, som både driver egen reiselivsbedrift og som er engasjert i opprydning i det tyske militæranlegget på Mohågen på Drag.

Familien går foran som et godt eksempel, vi trenger flere lokale ildsjeler til å ta vare på og formilde vår lokalhistorie. Mikkel Amma (13) var kursets yngste deltager, veldig bra at krigshistorie også engasjerer ungdommen!

mandag 17. februar 2014

Fortellinger fra workshopen på Árran

Følgende fortellinger er nå publisert på Digitalt fortalt:

"Da krigen kom til Lávrra", produsert av Ingar, Anna og Mikkel Amma Kuoljok. Se filmen her.

"Bååstede -tilbakeføring av samisk kulturarv", produsert av Sissel Mikkelsen og Siri Wernberg, Sametinget. Se filmen her.

"Dalloj gå vieljasj riegádij" (på norsk og samisk), produsert av Solvår Knutsen Turi. Solvår skriver: "I samisk kultur var det vanlig forestilling at babyer kom med jordmora i en koffert, innpakka i bomull. Dette er min fortelling da lillebror ble født". Se filmen her.

"En hyllest til M/K Sjøgutten", produsert at Lis-Mari Hjortfors og Linda van der Spa, Árran lulesamisk senter. Se filmen her.

"Heidre dei som gikk føre...", produsert av Marianne Apold og Arne Andre Solvang, Hamsunsenteret. Se filmen her.

"Jenta på Hjertlikollen", produsert av Line Merete Skarvik, Árran lulesamisk senter. Se filmen her.






Vel gjennomført workshop i digitale fortellinger

Torsdag og fredag i forrige uke gjennomførte vi vår første workshop i digitale fortellinger på Árran . Det ble en svært lærerik og inspirerende workshop! Dyktige Kristin Bolgård fra Kulturrådet ledet oss igjennom workshopen, assistert av Beate Heide fra Sortland, som har publisert over 200 fortellinger på Digitalt fortalt. Så vi hadde de beste forutsetninger for å lykkes. Med ca 17 deltagere ble det travle dager, og vi rakk så vidt vår egen premiere! Vi er svært fornøyde med sammensetningen av kursdeltagerne, en god blanding av privatpersoner, museer og offentlig forvaltning. Vi legger ut link til de fortellingene som ligger ute på Digitalt fortalt i eget innlegg.

Bildetekst: Kristin Bolgård var en kunnskapsrik og engasjert kursholder. Vi har nå sett potensialet som ligger i formidling på Digitalt fortalt, og fått den kunnskapen vi trenger for å publisere fortellinger selv.

Bildetekst: Diskusjoner og tilbakemeldinger er en viktig del av det å utvikle en god historie.

Bildetekst: Prosjektleder Linda sto for scanning av gamle bilder for de som hadde behov for det.

Bildetekst: Det nærmer seg premiere. Overraskende mange deltagere en fredag ettermiddag. Digitale fortellinger er noe som engasjerer! Til og med barnehagen kom innom, tidlig krøkes....

Bildetekst: Filmen om Bååstede - tilbakeføring av samisk kulturarv, produsert av Sissel Ann Mikkelsen og Siri Wernberg, Sametinget.


Vi kommer til å følge opp workshopen og ha fokus på digital formidling fremover. Målet vårt er å publisere 1 film på Digitalt fortalt i måneden med temaer knyttet til krigsminneprosjektet. Vi vil også inspirere de som deltok på workshopen til å komme med flere fortellinger. Vi planlegger også en større satsing på digitale fortellinger gjennom et arrangement i april / mai, så følg med!

Alle foto: Lis-Mari Hjortfors, Árran lulesamisk senter