Artikkel på forsida til NRK Nordland i dag - "Samenes bidrag under krigen ble fortiet"

Fin artikkel på forsida til NRK Nordland i dag, "Samenes bidrag under krigen ble fortiet", les den her! I forbindelse med verdiskapingsprosjektet "Krigsminner i Nord-Salten..." har vi samarbeid med Kulturrådet for å få frem de ukjente historiene fra krigen i vårt område, spesielt knyttet til grenselosenes innsats. Dette vil blant annet skje på et kurs i Digitale fortellinger som Kulturrådet arrangerer på Árran 3. juni, mer informasjon kommer på vår hjemmeside snart.

 

"Storlosen" Peder Knutsen (t.v.) sammen med flyktninger på vei til Sverige. Knutsen kal ha lost mellom 300 og 400 flyktninger. Bildet tilhører Hamarøy krigsminnemuseum og er tatt i 26. august 1944 mellom Hellemobotn og svenskegrensa.

 

Foredrag om det tyske jernbaneprosjektet Fauske-Korsnes 1943-45 på Hamsunsenteret

Neste onsdag kl 19 er det foredrag om det tyske jernbaneprosjektet Fauske-Korsnes 1943-45 på Hamsunsenteret. Et interessant tema som vi håper mange vil lære mer om! Foredraget holdes av Finn Rønnebu, Nordlandsmuseet Saltdal. Les mer på Nordlandsmuseets hjemmeside.

Deler av jernbanetraseen slik vi kan se den på Trangsundodden ved Mellavantnet, Drag i Tysfjord. Foto: Árran lulesamisk senter

Artikkel i lokalavisa - restaurering av tysk vaktbu på Hellemofjellet

Vi synes det er positivt at prosjektet vårt legges merke til i lokalmiljøet, slik når vi frem til flere med det vi ønsker å formidle. Denne gangen er det et innlegg i Lokalavisa NordSalten fra fredag 4. april 2014. Vi lar artikkelen tale for seg, men legger til at vi håper at kommunen ser det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i restaurering av vaktbua, tiltaket er en viktig del av kulturminneløypa.

 

 

 

Krigsminner på Korsnes

Sist uke var vi på Korsnes for å registrere krigsminner, det ble en veldig begivenhetsrik dag! Vi visste på forhånd at det finnes mange krigsminner i området, men var på ingen måte forberedt på den store mengden som finnes innenfor et ganske begrenset område. Dette området har en viktig historie som må fortelles, en historie som vi mener det er sagt for lite om. Videre er området rundt Korsnes spesielt, fordi det rommer så mye mer enn krigsminner, som bergkunsten på Leiknes  og museumsanlegget på Korsnes som formidler områdets historie, først og fremst handel, kommunikasjoner og fiskeindustri. Museumsanlegget driftes i dag av Museum Nord.

Bildetekst: Tysk bunkers på Løktholmen. Prosjektmedarbeider Lis-Mari Hjortfors og lokalhistoriker Tormod Bredesen inspiserer.

Tross snøfall dagene før, så fikk vi en fin dag ute på Korsnes. Det som er klart er at man ikke kan gjennomføre et verdiskapingsprosjekt for krigsminner i Nord-Salten uten å inkludere historien og krigsminnene som finnes her ute. Vi har allerede planlagt ny tur i mai, da skal vi tilbake til Korsnes for å registrere mer, og vi skal deretter til Tysnes og Sørøya, der det har vært en rekke kanonstillinger og luftvernartilleri. Vi er så heldige at vi har et aktivt og engasjert historielag i Tysfjord, og lokale ressurspersoner som stiller opp. Det er viktig i et slikt prosjekt. Nå har historielaget tatt initiativet til en fortellerkveld i løpet av våren, med fokus på krigsminner og krigshistorie i Tysfjord, forhåpentligvis en av flere i tida fremover.

Bildetekst: Med på befaringa var lokalhistorikerne Kjell Hveding (til venstre) og Tormod Bredesen (til høyre). Engasjerte og kunnskapsrike guider!

Korsnes ligger ytterst i Tysfjord, på fjordens vestside. Sammen med Tysnes har området vært sentralt under andre verdenskrig, for å ha kontroll over Vestfjorden og innseilinga til Ofotfjorden, samt innseilinga til Tysfjord. På Nes, på den andre siden av Vestfjorden finnes tilsvarende militæranlegg, som sammen med militæranleggene på Korsnes og Tysnes ga tyskerne kontroll over sjøveien. Korsnes var også med i planene om jernbane nordover, det var planlagt lokstasjoner både på Korsnes og Skarberget. Det har også vært fangeleire her ute, både på Korsnes og Tysnes.

 

Bildetekst: Tysk krigsminne på "Johågen", en del av en tysk bunkers.

 

Bildetekst: Når man ser utsikta fra området, så skjønner man hvorfor området har vært viktig. Herfra har man hatt svært god oversikt og kontroll over sjøveien!

 

Bildetekst: Inne i en av bunkersene.

 

Bildetekst: Utsiktsbilde mot Skrovkjosen og Skjellesvik, innløpet til Tysfjords mange fjordarmer til høyre i bildet.

 

Bildetekst: Bunkers like ved museet på Korsnes (museumsanlegget sees i bakgrunnen), et av svært mange krigsminner i området. Vi mener at området som helhet er svært spennende og med stort verdiskapingspotensial: mange og betydningsfulle krigsminner, bergkunsten på Leiknes og handelsstedet Korsnes er noen av verdiene som vi mener og håper vil gi grunnlag for spennende prosjektet i årene som kommer.

 

 Bildetekst: Det er nesten sant når vi påstår at det ligger en bunkers eller et krigsminne i hver eneste hage på Korsnes.

 

 Bildetekst: Utsikt mot Korsneset og "Johågen", et område med flere krigsminner.

 

 Bildetekst: En av de to største bunkersene på Korsnes.

 

 Bildetekst: Kabelinntak.

 

Bildetekst: Opprinnelig en spisebrakke for tyske offiserer, i dag en del av miljøet rundt Korsnes kirke.

Bildetekst: Tyskerne beslagla det meste av bygninger når de kom til Korsnes i krigsårene, også kirka. Den ble blant annet brukt til stall og lagerrom. Kirketårnet ble etter hvert tatt ned, siden det sto i veien for kanonskyting ut mot Vestfjorden.

Om kanonene på Korsnes skriver Hveding: "Dei låg støypte i svær betong eller innskotne i fast fjell. Tyskarane dreiv ofte skyteøving med kanonane oppe på festninga. Den svarte varden på Bremnesskjeret var målet... Elles skaut dei over heile sjøen fra Skarbergfloget til Barøyodden. Dette området var nøkkelinngangen til Tysfjord, sjøvegs. Det høyrde og med til stengjinga av Vestfjorden. Når dei spela opp med kanonane samstundes frå Korsnes, Tysnes, Vadholmen og Ness var det eit stygt bulderbrak ute ved Tysfjord-munningen. Slike storøvingar pla tyskarane å kunngjera føreåt..., men dei mindre skyteøvingane fekk ikkje folk vita det slag om. Kvar fekk sjølv ta ansvaret for livet sitt." (Hveding 1955:21).


Kilder:

Evjen, Bjørg. 1998. Et sammensatt fellesskap. Tysfjord kommune 1869-1950. Tysfjord kommune
Hveding, Johan, 1955. Tysfjord under krigen 1940-45. Tysfjord Formannskap.
Intervju med Tormod Bredesen og Kjell Hveding

Reisebrev "World War II Heritage"-studietur til Nederland 26. februar til 2. mars 2014

Vi har varit på studietur til Nederland for att lära mer om prosjektet "World War II Heritage", som är ett gränseöverskridande EU-prosjekt mellan 10 olika institutioner. Vi reste tillsammans med två andra prosjekt  från Norge som arbetar med «verdiskaping med utgangspunkt i krigsminner og krigshistorie». De som var med var Vest-Agder fylkeskommunes verdiskapingsprosjekt "Festung Lista" och Troms fylkeskommunes verdiskapingsprosjekt "Krigsminnelandskap Troms 1940-1995".

World War 2 Heritage-projektet har fokus på insamling, dokumentation och förmedling av krigsminnen och  krigshistoria som har med andra världskriget att göra.  De samlar in intervjuer med tidsvittnen och registerar krigsminnen.  De förmedlar detta genom att bland annat ta fram informationshäften till turister. De tar fram undervisningsmaterial att använda pedagogiskt i skolor. Webbsidor blir också en viktig informationskanal. Projektet utvecklar mobila appar och audioguider.

Programmet:

27 feb: Park Toorenvliedt i Middelburg og «Memorial site Vlissingen»

Besøk på Park Toorenvliedt i  Middelburg. Vi fick presenterat om att det fanns elva bunkrar och hus i parkområdet. Det var  tyska armén som 1942 hade där sitt huvudkontor för «Atlantikwall Walcheren- Førsvarslinjen Vlissingen». Efter kriget blev området ordnat till en park. Bunkrarna hade varit gömda bakom träd och sand.

 

Från 1950 talet så är blev kommunen Middelburg ägare till parken. Kommunen har satsat på ombyggnation och man vill att området ska bli barnvänligt och en plats där man kan lära sig  pedagogiskt om livet under andra världskriget och om krigets historia och om bunkers mm. De återställer en av bunkrarna som den en gång var till att bli en kommunkationsbunker. De andra bunkrarna kommer att berätta andra historier. De har satt upp skyltar med historiska bilder, skisser över bunkers och informationstext. I närområdet finns det över 100 bevarade bunkers. 

Vi besökte Vlissingen, vi var och såg «Memorial site Vlissingen» Walscherenön. Vi var i en bunkers Oranjedijk nära en vindmølle. På den platsen hade det varit ett kommandoangrepp och hårda strider 1944. Vid kustlinjen var det många kustbatterier och infanterier. Platsen hade en strategisk position i området eftersom den låg nära kanalen och hamnen i Antwerpen. 

 

 

  

 

Vi besøkte en memorial site där det fanns en staty med skotsk soldat. Statyn visar på att de skotska trupperna inlandsteg området. De statyen skall flyttas till området med bunkern och vindmøllan før att bli ett memorialområde. På området kommer man att lyfta fram medborgarna, befriarna och ockupanten.

 

28 feb; Reste vi till Belgien, Oostende. Vi var till Ravensijde, som är ett «Atlantic wall museumsområde» med 60 bunkers, observationsposter och artellerier.  I området finns det enda bevarade kustartelleri från första världskriget. Detta område rustades upp till originalskick och man har inrett med møbler och gjenstander.

 

 

 

Atlantic wall var en försvarslinje som går ända från norra Norge längs hela kusten ner till spanska gränsen. Försvarslinjen skulle hindra invasion längs kustlinjen. Många tusen bunkers och hinder blev byggda tiden 1942-1945. Vi var också och besökte ett museum "Polderhuis Westkapell".
 

1 mars: Besök på Anne Franks museum, Amsterdam. Anne Frank f. 12 juni 1929 var en judisk jente som bodde i huset tillsammans med sin familj. Åren 1942-1944 så gömde  sig familjen i huset undan tyskarna. I gömstället skrev Anne Frank dagbok. 1944 var det någon som angav familjen så de blev tagna till koncentrationlägret i Bergen-Belsen. Hon skrev i sin dagbok den 11 april 1944 “One day this terrible war will be over. The time will come when we´ll be people again and not just Jews”/ En dag kommer detta fruktansvärda krig att vara över. Det kommer en tid när vi blir människor igen och inte bara judar "

 

Anne Franks museum är ett unikt museum för de moderna museet är byggd runt om det huset som Anne Franks familj bodde i. Du går som en løype runt huset där får du se originalgjenstander, dagböcker och brev,fotografier,digitala fortellingar med tidsvittnen och originalfilmer. På textskyltar och vid filmvisning kunde du välja mellan olika språk.
 

World war II prosjektet hade  liknande aktiviteter och mål som  "Krigsminner i Nord-Salten". Genom studieturen har vi sett att i vårt projekt och vårt område har vi fantastiska krigsminnen som vi kan lyfta fram och se i ett större perspektiv. Vi har genom denna studietur sett hur man kan levandegöra krigsminnen genom att bygga upp kulturminneløypa, utstillingar, skyltar med texter var på flera språk. Vi såg hur man kunde använda audioguider och hur man kan göra mobila appar. Det var också viktigt att man kunde arbeta interaktivt. Guiderna som visade dessa kulturminnen kunde både vara ansatta vid museet och de kunde vara frivilliga från vänföreningar.

Alle foto: Árran lulesamisk senter, Lis-Mari Hjortfors/Oddmund Andersen

Kulturminneplan for Tysfjord kommune - et samarbeidsprosjekt med mange muligheter!

Árran er i ferd med å etablere samarbeid med Tysfjord kommune for å utarbeide kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (kulturminneplan). Kommunen har søkt Sametinget, Riksantikvaren og Kulturrådet om midler til å sette i gang arbeidet. Et positivt samarbeid som kan bidra til bedre synliggjøring og vern av kommunens mange krigsminner (og selvsagt også andre kulturminner).

 Rørvik Gård. Foto: Bjarne Eriksen. © Nordland Fylkeskommune.

Tysfjord kommune er rik på kulturminner, og har en lang, interessant og mangfoldig historie. I Askeladden (den nasjonale databasen for kuturminner) er det registrert 688 enkeltminner fordelt på 244 lokaliteter i kommunen. Kulturminnene er registrert innenfor store deler av kommunens arealer, fra indre til ytre fjordstrøk, fra fjord til fjell, og innenfor ulike tidsperioder fra steinalderen frem til nyere tid. Gjennom planen skal et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer ivaretas, og utgangspunktet er vern gjennom bruk. Også den immaterielle kulturarven skal inkluderes i planen. Hvis du lurer på hvilke kulturminner som finnes i Tysfjord, så kan gjøre et søk i Kulturminnesøk, som gir deg oversikt over kulturminner i Norge.

 Andersgjerdet, et samisk kulturminne. Foto: Lis-Mari Hjortfors, Árran

Tysfjord er og har i uminnelige tider vært et samisk bruks- og bosettingsområde, dette gjenspeiles i kulturminneregistreringene, spesielt registreringene som er gjennomført de senere år. Flere norrøne kulturminner er også registrert, først og fremst i ytre deler av fjorden. I tillegg til dette, så har kommunen flere kulturminner og -miljø fra nyere tid. Eksempelvis kulturminner knyttet til industristedet Kjøpsvik med etableringen av sementfabrikken Norcem og kulturminner fra gruvevirksomhet i ulike deler av kommunen. Flere verneverdige bygninger må også trekkes frem, 3 av disse har Árran restaurert de siste årene. Gjennom verdiskapingsprosjektet «Krigsminner i Nord-Salten...» er det også registrert en rekke kulturminner fra andre verdenskrig. Av spesielt verdifulle kulturminner kan nevnes Dyreberget på Leiknes, som kan sies å ha internasjonal verdi, og Rørvik gård, et gårdsanlegg som ble fredet av Riksantikvaren i 2011.

 Dyreberget på Leiknes. Foto: Tysfjord kommune

Det planlegges innsamling og dokumentasjon av kulturminner og muntlige tradisjoner til sommeren, et arbeid som skal resultere i en fagrapport som vil danne grunnlag for kulturminneplanen. Kommunen har også søkt Kulturrådet om støtte til et delprosjekt som vil gi lokale skoleungdommer muligheten til å delta i feltarbeidet, er prosjekt som vil ha stor betydning for utvikling av planen. Barn og unge er en viktig målgruppe, og kommunen ønsker å skape engasjement for kulturarven blant dem, noe som best kan skje gjennom aktiv deltagelse. Det vil også formidles i en egen kulturminneblogg, på facebook og på nettstedet Digitalt fortalt.

Kulturminneplanen vil bidra til at kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap brukes som en positiv ressurs i lokalsamfunnet, som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping,  Kulturminner og -miljø kan bidra til økt kulturforståelse, økt kunnskapsnivå, bedre trivsel, i større grad å gjøre kulturminner til en del av vår historie og identitet, å skape møteplasser i lokalsamfunnet og sist med ikke minst bidra til næringsutvikling. Planen skal bidra også til bedre vern av kommunens kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminneplanen vil i et slikt perspektiv være med på å sikre gode levevilkår og god livskvalitet i Tysfjord kommune.

Árran vil stå for en faglige delen av prosjektet, som inkluderer kulturminneregistreringer og utarbeidelse av fagrapport. Samarbeidet er avhengig av at prosjektet fullfinansieres.

Bokanbefaling: "Ein tysk soldats dagbok frå krigen i Nord-Norge"

Denne boka kan vi virkelig anbefale! Den tyske feltpresten Martin Johannes Hennig ble i en alder av 42 år sendt til Nord-Norge for å være fangevokter for de russiske krigsfangene som arbeidet på Nordlandsbanen. "Ein tysk soldats dagbok frå krigen i Nord-Norge" er basert på dagboka og brev han skrev til kona og barna hjemme i Tyskland, og er illustrert med fotografier som Hennig selv tok mens han var i området. Redigert av krigshistoriker Berit Nøkleby, utgitt av Samlaget i 2009.

Omtale på baksiden av boka:

"Tyskaren Johannes Martin Hennig var stasjonert i Nord-Norge frå våren 1944 til hausten 1945. Som prest slapp han frontteneste, men blei sett til å vere fangevaktar for dei russiske krigsfangane på Nordlandsbanen. Hennig var stasjonert ved leirar i området Bodø–Fauske og Narvik, og skreiv heile tida dagbok og brev til kona og barna.

Han fortel om dramatiske hendingar som flukt frå fangeleiren og tilbaketrekkinga frå Finnmark. Men først og fremst er notata ein personleg rapport frå krigskvardagen: det venskaplege forholdet til dei russiske krigsfangane, den daglege triksinga for å overleve, den praktiske kontakten med bygdefolket, bekymringa for familien heime i det utbomba Tyskland.

Gjennom Hennigs refleksjonar får vi eit unikt innblikk i korleis ein tysk menig opplevde krigen. Som representant for "herrefolket" såg han ned på russarane, samstundes som han hadde moralske kvalar overfor den tyske framferda. Ikkje minst gir notata eit spennande bilde av månadene etter frigeringa, der situasjonen var kaotisk og tidlegare vener plutseleg blei fiendar." (Kilde: Samlaget).